mandag 19. mai 2008

Norsk akevitt

Norsk akevitt, verdens beste:


Ordet akevitt kommer av ”aqua vita” (livets vann). Det er ikke kjent hvor lenge man har laget akevitt i Norge, men første gang akevitt ble nevnt var i 1531. Et av de mest tradisjonsrike norske merkene er Gammel Opland som ble laget første gang 1872 og sammen med bl.a. Lysholm Linie akevitt har gjort norsk akevitt til en internasjonal merkevare.





Lagring av akevitt:

Akevitt er basert på potetsprit. Den destilleres sammen med ulike smaksuttak som varierer fra merke til merke. Så blander man inn det som kalles maserat, krydder som har ligget i sprit, og avgir smak og aroma. Sist kommer fatlagring, gjerne forbeholdt de mest eksklusive merkene. Tiden på fat varierer. Det er bare i Norge at vi fatlagrer akevitten på samme måte som de gjør for cognac og whisky.

Norsk akevitt lagres på brukte sherryfat, men ingen fat er helt like. Nyere fat avgir mer smak og farge til akevitten enn gamle fat. Det å velge ut de riktige fatene er derfor en viktig del av fremstillingsprosessen for akevitt.

Når lagringen på fat er ferdig og akevitten skal klargjøres for tapping, må derfor innholdet i de enkelte fatene blandes og tilsettes vann. Denne prosessen kalles blanding og egalisering.
Prosessen foregår på store tanker av rustfritt stål, og akevitten kuldestabiliseres alltid før tapping. Dette er nødvendig for å unngå utfellinger og uklarheter, og må gjøres for alle brenneviner som lagres på eikefat.

Akevitt defineres som nøytralt brennevin aromatisert med karve eller dill. I henhold til EUs regelverk skal alkoholstyrken være minst 37,5% vol. Brennevinet som benyttes i norsk akevitt er laget av poteter. Svensk og dansk akevitt er laget av kornsprit.

Det som gjør norsk akevitt så spesiell:

For det første er den lagret, nærmere bestemt på brukte fat fra sherrydistriktet. At fatene er brukt, innebærer at et tynt lag sherry sitter igjen i treverket, som bidrar til smaken i akevitten. Lagringen i selv seg betyr mye for smaken, på samme måte som med vin.

Norsk akevitt skal vi drikke til såkalt romtemperatur. For dette er et edelt brennevin, som vi skal nyte i små slurker.






Ingen kommentarer: